RAPPORT ANGÅENDE BRUK AV HYPERSPACE WAVEPATTERN RECEIVER. --------------------------------------------------------------------------------------------------------- Det ble bygget et apparat basert på krystall teknologi. De første mottakings forsøkene viste interessante men flimrende bilder. Etter at jeg fikk ny videomaskin med mulighet til å fryse et og et bilde, fikk jeg fram noen tydelige landskapsbilder muligens fra andre bebodde planeter, da det er noe som blant annet ligner et luftfotografi av en by. Den teoretiske modell som ligger til grunn for apparatet baserer seg på et syn som tilsier at tilfeldige hendelser ikke kan eksistere som et atskilt fenomen, men at alle hendelser henger sammen i en større sammenheng. Dette innebærer at tilfeldigheter aldri kan skje, men at alle hendelsene er et resultat av intelligent aktivitet, selv om en i øyeblikket ikke kan fatte årsaks sammenhengen. Utfra dette aspektet kan mønstre på en stein i naturen for eksempel gjengi landskapet på en fremmed planet. Hvis du tar for eksempel 15 småstein i hånden og kaster disse utover en bordplate, vil mønsteret de danner kunne være utrykk for symboler framsatt av et høyere vesen. På denne måten kan en forklare hvordan for eksempel tarot kort kan fungere. Hvis du for eksempel ser en sky med form av en drage eller lignende er ikke dette tilfeldig, men kan være et symbol gitt av Gud til deg for å fortelle deg noe. Fra naturplan høyere opp på energidimensjonen kan vår fysiske virkelighet påvirkes like mye av vesenene som lever der, som en av våre kunstmalere kan påvirke et bilde som blir malt. Den rammen som lovene om årsak og virkning styres fra (kausalplanet) er uavhengig av rom og tid slik vi ser det her. Dette innebærer i sin ytterste konsekvens at en hendelse hvor som helst i universet øyeblikkelig og samtidig kan ha innflytelse på alle andre punkter i universet. Ved å være bevist denne naturloven, kan en etablere øyeblikkelig telekommunikasjon til en hvilken som helst plass i universet teoretisk. En ekte hyperoms wavepattern receiver er et apparat som teoretisk øyeblikkelig kan få kontakt med et hvilke som helst punkt i universet. (Space point kommunikasjon). Dette utstyret kan være utformet slik at det kan opptre som et ekte fjernsyn. Ved hjelp av koordinater for høyde, lengde, bredde, energidimensjon og tid, stiller en inn det punktet i universet en vil observere .Alt lys som kommer inn mot dette punktet blir i samme øyeblikk tatt imot av dette apparatet og vist på en TV skjerm. Dette fordi apparatet kan dekode den ørlille samtidige forandringen i helheten dette lyset representerer. Dette selv om observasjonspunktet ligger tusenvis av lysår unna. Det apparat som jeg har bygget er en kombinasjon av en mottaker for interplanetarisk kommunikasjon og hyper roms fjernsyn. Den elektroniske kretsen består av en oscillator som fremkaller såkalt "tilfeldige" oscillasjoner. Denne oscillasjonen blir forsterket opp og går til videodelen via en galvanisk skilt feritt trafo. Oscillasjonen blir også tilført en bergkrystall med multistrukturell kobling langs den femte dimensjonsakse. Denne krystallen er omgitt med flere hjelpekrystaller som esoterisk tiltrekker energier fra verdensrommet. På hovekrystallen er det festet flere elektroder. Via disse elektrodene får krystallen beskjed om vertikal og horisontal avbøyning blant annet. Dette fordi krystallen med sin innboene intelligens skal kode signalene slik at de passer for vårt TV system. Deretter påvirker krystallen lovene for elektromagnetisme lokalt (ITM) slik at oscillasjonene i den elektroniske kretsen harmoneres med den kosmiske informasjonen mottatt fra verdensrommet, slik at det tilslutt blir et forståelig bilde på TV mottakeren. På mitt apparat har jeg ikke velger for hyperroms koordinatene. Disse må derfor være satt inn i krystallen av romfolket selv. Observasjons punktene var derfor valgt av romfolket eller andre høyere intelligenser. Det som var merkelig var at en kunne forandre utsiktspunkt ved å forandre monitor. Dette antyder at bildene hadde en flertydig koding. I hvert videobilde lå det derfor informasjon fra flere observasjonspunkter. Ved å justere på monitoren avgjorde man hvilket av disse observasjonspunktene som skulle dominere. Dette er et argument som sannsynlig ikke kan godtas av ortodokse vitenskapsmenn. Dette fordi informasjonen fra disse punktene ser ut til å flyte over i hverandre etter som en justerer monitoren. Noen bilder er så klare at det ikke kan være tvil om at det er et landskap vi ser på skjermen. Den som tror på tilfeldighets begrepet vil tolke bildene som tilfeldigheter. Den som tror på samstemmighets prinsippet vil tolke bildene som fra reelle landskaper. Apparatet virker med andre ord slik at det ville vært som om du stod på den fremmede planeten med et filmkamera og filmet samtidig som du sendte signalene fra kamera trådløst til en monitor et annet sted. Forskjellen er at det her er naturen selv som utgjør kamera og som filmer. Dette fra et på forhånd valgt punkt i rommet. Signalene blir så via samstemmighets prinsippet sendt momentant til sentralkrystallen, som tolker bildet slik at det passer for vårt TV system. Sett fra opptaks området vil det stedet som virker som kamera være usynlig på et fysisk plan. Sett fra mentalplanet, vil det antakelig se ut som om det henger en liten lysende kule i luften der hvor opptaket blir gjort fra. Dette fordi atomene i dette området er vekket til en spesiell bevissthet for å kunne opptre som kamera. I det apparatet ble skrudd på fikk krystallen antakelig forbindelse med en krystallcomputer et sted i verdensrommet. Hyperroms koordinatene ble så antakelig sendt fra denne krystallen til krystallen i mottakeren. Deretter opprettet mottakeren antakelig en virtuell forbindelse med det valgte punkt via hyper rommet, og opptakene begynte. Siden krystallen opererer etter samstemmighets prinsippet, er det ingen grense for hvor fort informasjonen kan utveksles. Begrensningen ligger i krystallens dekodings hastighet. Med det opptaket som ble gjort, kan en si at informasjonen ble utvekslet med en hastighet som tilsvarte en bølge som ville beveget seg 10000 lysår på 100 milli sekunder. Dette vil selvfølgelig ikke kunne aksepteres av vitenskapsmenn som tror på begrensningene gitt ved Eisteins relativitets teori. I sin ytterste konsekvens vil dette bety at en vil kunne motta intelligent informasjon ved å digitalisere for eksempel susingen på FM når radioen ikke står på noen stasjon, og behandle dette som et kodet intelligent signal. Personlig tror jeg at dekoding av den termiske støy i en naturlig bergkrystall, vil kunne gi øyeblikkelig kommunikasjon til en hvilke som helst sivilisasjon i vårt univers. For å sende meldinger modulerer man en laserdiode med digitale signaler, og sender dette lyset inn i krystallen. Hyperrommet kan ses på som et stort hologram opptegnet av en stor mengde varierende bølgemønstere. Alle levende vesener i universet er til en hver tid med på å påvirke dette bølgemønsteret i nuet. Gud virker så igjennom disse vesenene for oppretholdelse av balansen i universet. For at en skal være med på denne prosessen er det viktig at en lytter til den indre kommunikasjon. To punkter i hyperrommet som har koherent samstemmige bølgemønstere (samklang), påvirker hverandre gjensidig i nuet. Dette kan blant annet brukes til forklaring av telepati. Oppnås det frekvensmessig samklang i koherent form mellom elementer i auraen til 2 individer, vil de kunne påvirke hverandre via disse elementer uavhengig av avstand. Det samme kan gjelde samstemte hjernebølge mønstre. Krystaller er spesielt egnet som termineringspunkter mot hyperrommet fordi atomene står i et samstemt mønster. Sett fra et frekvensmessig synspunkt et koherent frekvensbilde. Siden alle bergkrystaller får det samme atom grunn mønster, oppnås det en øyeblikkelig forbindelse igjennom hyperrommet mellom alle disse krystaller. Teoretisk kan derfor forandringer i en krystall kunne registreres av de andre i samme øyeblikk som det skjer. Dess reinere krystallen er, dess klarere forbindelse. Dess større krystallen er, dess sterkere formidlings potensial. Denne samstemmigheten mellom de forskjellige krystallgrupper kan benyttes som kosmiske nettverk for interplanetarisk kommunikasjon. Krystallens masse (antallet av atomer i krystallen), angir her sender effekten. For å sende meldinger til andre planeter kan en sende koherent lys som er modulert med den informasjon en skal sende. Når lyset er koherent vil det påvirke alle atomer i krystallen slik at effekten blir større enn bruk av vanlig lys. Etter dette blir informasjonen i lyset kodet igjennom krystallen til en form som naturen bestemmer. Denne koden følger så hyperroms koordinatene til det punkt i universet som har størst samstemmighet. Men samtidig er informasjonen også tilstede i et hvert annet punkt i universet. Ved å samstemme et av disse andre punktene med det første, vil denne informasjonen komme sterkere fram enn annen informasjon på dette stedet. Kunsten ved mottaking er å skjønne den kode naturen har brukt på din informasjon. Dette kan til en viss grad gjøres av den innboene intelligensen til mottaker krystallet. Ved bruk av pyramide, kan en forsterke samstemmigheten og dermed koblingsgraden til hyperrommet. Samstemmigheten for høyere informasjon kan gjøres mentalt. Dermed kan krystallene brukes som telepatiske forsterkere. Sagt på en annen måte tilbakelegger ikke disse signalene mere enn noen centimeter ,selv om endepunktet er 10000 lysår borte. Signalene sendes innover isteden for utover. Ved en viss lengde smitter signalet over på det andre punktet på grunn av samstemmighet. Deretter fortsetter signalet utover fra det andre punktet. Du kan sammenligne det hele med at du har et flatt tau på 1000 meter. En meter innen for tauet i hver ende er det malt et punkt. Informasjonen utgjøres av en nål på 1 cm. Ved å legge nålen langsetter tauet sier det seg selv at den aldri kan berøre begge punkter samtidig. Det du gjør er å bøye tauet slik at begge punkter står ovenfor hverandre vertikalt. Deretter stikker du nålen tvers igjennom punkt 1. Nålen går da tvers igjennom tauet og treffer det andre punktet som ligger på tau enden under den første. På den måten har begge disse punkter fått kontakt via en nål på 1 cm. Vi kan her bytte ut tauet med vårt tredimensjonale verdensrom. Du har da et signal som skal sendes over en avstand på 10000 lysår. Signalet har form av lys. Sender du signalet utover mot målet vil strålen bruke 10000 år på å nå fram. Dessuten har du bare 3 milliWatt til rådighet slik at informasjonen i signalet vil være så utvannet at tolkning vil være svært vanskelig ved mottakings punktet. Det du gjør er å bøye det tredimensjonale rom som en U i en fjerde dimensjon, slik at mottakerpunktet blir stående rett ovenfor senderpunktet bare atskilt av en meget kort distanse i den fjerde dimensjonen. Du sender så informasjonen loddrett innover mot det punkt i rommet der samstemmigheten råder. Signalet går da tvers igjennom det første punktet og fortsetter via den fjerde dimensjonen til punktet under, for deretter å fortsette ut av det andre punktet videre i den tredimensjonale verden. Selve bøyingen av det tredimensjonale rom i en fjerde dimensjon, gjøres ganske enkelt ved at det skapes en koherent frekvensmessig samklang mellom disse 2 punkter. Mellom 2 rene bergkrystaller kan denne samklangen lett oppnås. I beste fall kan da en warp zone (ormhull) opprettes inne i krystallen, og lyset som treffer den ene krystallen kan i samme øyeblikk komme ut av den andre. De to punktene er da bøyet så tett inntil hverandre via den fjerde dimensjon at en kan si at atomstrukturen går over i hverandre inne i krystallen på en slik måte at de 2 fysisk atskilte krystaller utgjør en enhet. Ved hjelp av denne metoden har lyset bare behøvd å tilbakelegge ca 5 cm for å nå mottakerpunktet 10000 lysår unna. De 3 milliwatt var derfor mere enn tilstrekkelig for å oppnå god kommunikasjon. Satt på spissen sende du signalet innover mot et punkt hvor noe av signalet tilsynelatende forsvant i intet. Hvor mye av signalet som eventuelt blir borte avhenger av koblingsgraden igjennom den fjerde dimensjon. Ved et hundre prosent samstemt punkt i for eksempel en dør, vil du praktisk talt ved å gå 3 meter kunne komme ut av en tilsvarende dør på en planet millioner av lysår unna. Teoretisk er derfor alle planeter tilgjengelig i din egen stue, og ikke minst inne i deg selv. Du kan foreta denne bøyningen i den fjerde dimensjon bare ved å tenke og meditere på et sted på en annen planet, eller på din egen planet for den saks skyld. Har du ved hjelp av denne metoden greid å oppnå 100 prosent samstemmighet med et punkt i for eksempel et annet land, kan du bare reise deg opp å gå igjennom punktet. Da har du det vi kan kalle for teleportert. Du kan for eksempel meditere på ditt eget klesskap og en plass i for eksempel Hellas i samme bildet. Når visjonen om at kleskapet står på plassen i Hellas er på det høyeste, går du på dine fysiske ben til kleskapet, mens du kontemplerer på dette bildet og tankeformen om samstemmighet mellom disse to punkter. Du går så inn i kleskapet, og ut på plassen i Hellas med din fysiske kropp. Dette er mulig når meditasjonen er gjort slik at du med dine fysiske øyne ser plassen i Hellas inne i skapet. For en utenforstående ser det ut som går inn i skapet for deretter å forsvinne momentant i løse luften. For en i Hellas ser det ut som om du kommer momentant tilsyne på plassen ut fra løse luften. Hvis du ikke tror 100 prosent på at dette er mulig får du det ikke til, fordi troen gir energi til den tankeform som skal bøye det tredimensjonale rom i den fjerde dimensjonen. Frykt for psykiske forstyrrelser, religiøse betenkeligheter osv virker også slik at teleportasjonen blir vanskelig, da en ikke greier å bøye det tredimensjonale rom nok i den fjerde dimensjonen.