RAPPORT 2 PÅ HYPERSPACE WAVEPATTERN RECEIVER. ---------------------------------------------------------------------------------------- Denne rapporten ser det hele fra et bølgemessig synspunkt, og den bryter derved helt med Eisteins relativitets teori om at ikke noe kan bevege seg raskere enn lyset. I deler av den forrige rapporten er det prøvet å gjøre et kompromiss ved å forklare signalgang igjennom en fjerde fysisk dimensjon. Denne rapporten baserer seg på prinsippet om rommets struktur som et frekvensbilde oppdelt i flere nivåer, hvor et nivå utgjøres av blandingsproduktene til frekvensene i et annet nivå. Øverste bølgehastighet til et nivå er kvadratet av max bølgehastighet til nivået under. Alle partikler og energier i universet blir i dette systemet definert som et system bestående av en ordnet kombinasjon av flere frekvenser. De levende veseners aktiviteter påvirker disse bølger igjennom sine handlinger. Frekvensene sendes ut fra universets sentrale intelligens (GUD) som finnes i en annen dimensjon i forhold til dette system. Systemet baserer seg på en femdimensjonal hyperroms struktur, hvor de 3 første dimensjoner består av høyde, bredde og lengde. Den fjerde er tidsdimensjonen og den femte er energidimensjonen. For å sende et signal som går raskere enn lyset bruker en bølger fra et energiplan over oss på energidimensjonen, hvor forplantningshastigheten er raskere. Dette systemet er basert på at det finnes en eter som medium for bølgene. Denne eter er atskilt fra oss igjennom en flerdimensional romstruktur. Dette medfører at vi med våre måleinstrumenter kan oppfatte det interstellare rom som tomt i mellom dets atomer. Lyset blir i dette systemet kun behandlet som bølger ikke partikler. Siden lyset er bølger må det være et medium som bølgene kan forplante seg i. De strukturer som utgjør dette medium har en energiutveksling som kun beveger seg raskere enn lyset (thakyon strukturer). Dette gjør at de ikke kan utskilles med dagens jordiske måleinstrumenter. Hele systemet kan sammenlignes med forskjellen mellom forskjellige medier her på jorden. I luft er den naturlige bølgehastighet ca 333 M/S. Ingen lydbølge kan gå fortere. I vann som er et annet medium går lydbølgene med ca 1000 meter i sekundet. Dette medium har altså en annen forplantnings hastighet for de samme bølgene. Vi kan overføre dette til rom. I vakuum er det ikke noen materie på det fysiske plan som kan formidle lyd ordentlig, da atomene i rommet står for langt fra hverandre til at bølgeforplantning som lyd er brukbart. Her har vi radiobølger. I det medium vi oppfatter som verdensrommet beveger lyset seg med 300000 Km/sek. Det vi gjør er å tenke oss et finere medium enn dette, hvor lyset beveger seg med 90 milliarder Km/sek. Over dette igjen finnes det et enda finere medium hvor lyset beveger seg med en hastighet som er kvadratet av disse 90 milliarder Km/sek osv. Det kan synes ulogisk at verdensrommet mellom atomene er tomt. I dette rommet eksisterer fremdeles fysiske konstanter som Avogadros konstant, tyngdekraft magnetisme og mye annet. Det må derfor være noe i selve rommet som kan formidle disse naturlover og krefter. Kraftfelt har aldri i seg selv blitt definert som partikkeler. Det logiske må derfor være at rommet mellom atomene består av en finere struktur som formidler disse krefter og naturlover som bølger. Denne strukturen er det som før ble kalt ETER. Einsteins relativitetsteori avskaffet dessverre forståelsen for denne strukturen, noe som kjørte forståelsen av verdensrommet inn i en blindgate. Siden selve strukturen er som et kinesisk eske prinsipp hvor retningen innover i strukturene er en høyere dimensjon, kan en ikke se ETERENS partikler med "konvensjonelle"mikroskop. Det skal eksistere syv nivåer ETERE, hvor eteren under er et resultat av aktiviteten i eteren over. I syvende nivå kommer en tilslutt til en slags partikkel. Denne partikkel er ikke materiell men kan kalles åndelig. Inne i denne partikkelen finnes det et helt univers som vårt med stjerner og planeter og det hele. Her møtes altså det minste og det største. Det minste og det største er her atskilt ved hyperrommets syvende dimensjon. Hyperrommets sjette dimensjon utgjøres av mangfoldighetsgraden til disse åndelige partikkeler. Det vil si antall forskjellige sorter. Hvert univers blir definert som en firedimensional kule, hvor tisdsaksen er den fjerde dimensjonskoordinat som går fra sentrum av kula til dets skall. Nuet er et mindre kuleskall som ekspanderer inne i den store kula. Tidsdimensjonen er derved en stående bølge fra sentrum og til den definerte enden. Fortiden er det som nuet modulerer denne bølge med. Fremtiden er konsekvenser av handlinger til vesenene på begivenhets horisonten, som forandringsbare modulasjoner foran på den stående bølge. I det begivenhets horisonten passerer et slikt mønster fryses det tilsynelatende fast. Når ekspansjonen er nådd den definerte yttergrense, er universet ferdig med sin utvikling i den daværende syklus. Naturen inne i kula skapes av vesenenes tanker og handlinger. Selve grunnstrukturen (rammen vesenene kan virke i) er allerede forhånds definert av universets sentrale intelligens (GUD), som virker ved å sette mikroidene i svingninger på den høyeste eter. Disse svingningene beveger seg tilsvarende lydbølger i vann, og når tilslutt vårt energiplan som materie og naturkrefter. Sjelen i seg selv er uavhengig av denne strukturen på samme måte som universets sentrale intelligens, og kan derfor selv endre denne strukturen ved å sette sine høyeste legemer i vibrasjoner, slik at det sendes ut bølger fra dette som påvirker det plan dette legeme er representert i. Et hvert levende vesens sjel er derfor et delaspekt av universets sentrale intelligens. I dette systemet blir altså hyperrommet definert ved syv dimensjoner. Kun fem er nødvendig å anvende ved interstellar kommunikasjon. Krystallene utgjør her et legeme hvor en har overganger mellom de forskjellige ETERE (energiplan). Krystallen er også definert som et tenkende vesen "fotoncomputer" den er dog mere enn bare en computer. Når vibrasjonene fra TV systemet når krystallen blir disse husket av krystallens intelligens. Krystallen kommuniserer med de andre naturplan ved hjelp av et chakra system, hvor hvert atom i krystallen utgjør et chakra. Når oscillatoren settes på er tankemønsterene til operatørens ønske om funksjon preget inn i krystallen. Oscillasjonen blir kodet av krystallens intelligens før den igjennom chakra strukturen går til en høyere struktur, som igjen behandler signalet osv. Hemmeligheten er at i samme punkt som krystallenes atomer, står høyere bølgemønstere som danner punkter i høyere energiplan slik at de geografisk er sammenfallende. Krystallen som ble brukt ved forsøket har sannsynlig 4 energiplan. Dette betyr at krystallstrukturen fortsetter igjennom 4 ETERE langs energidimensjonen før krystallen slutter. Krystallen virker med andre ord som en flertråds ledning langs energidimensjonen hvor antall atomer utgjør antall ledere. Etter at signalet passerer dette planet stråler det ut 43 fra krystallen med lyshastighten i sekstende potens 6,65 * 10 Km/sek. Signalet bruker da noen langt under et piko sekund på å nå 10000 lysår. Oppå krystallet står det en pyramide som virker som en retningstyrt antenne som skal lede signalet mot en bestemt retning i verdensrommet. Dette høyenergisignalet blir nå oppfattet av en annen krystall i en av romfolkets computere. Denne sender nå informasjoner til den første krystall om en spesiell koordinat i rommet. I denne koordinaten blir et punkt gjort samstemmig langs energidimensjonen opp til fjerde plan. Alt lys som treffer dette punktet blir da transportert som vibrasjoner opp til den fjerde eter. Mellom krystallen og dette punktet går det kommunikasjons signaler begge veier hele tiden i en kanal som opptrer som bølgeleder igjennom hyperrommet. Et signal sendes fra krystallen til opptakspunktet. Denne bølge løper da først fra krystallen til observasjonspunktet, hvoretter signalene reflekteres tilbake til senderkrystallen. Her blir signalet dekodet før det sendes ut et nytt signal som reflekteres. Samtidig kan det forekomme intern signalering med sikte på å endre hyperroms koordinater osv, før nye bilder mottas. Signalet som reflekteres tilbake til apparatkrystallen, er preget med det bølgemønsteret lyset utgjorde ved observasjons punktet. Du kan sammenligne det med å sende hvitt lys mot et fotografi. Lyset som reflekteres tilbake til senderen inneholder informasjon om fotografiet. Bildene fra den fremmede planet kommer inn i apparat krystallen. Her går det ned igjennom energiplans strukturen, inntil de når det sjikt i krystallen som husker TV systemets signaler. Her blir tilslutt bildet omregnet slik at det fremtrer som et bilde på TV skjermen. Dette gjøres ved at krystallen fra den struktur som ligger i energiplan 2, påvirker de fysiske lover lokalt i den elektroniske oscillatorkretsen slik at oscillasjonene samstemmer med det bildet apparatet har mottatt via det høyere energiplanet. Det er å bemerke at selve koblingen mot elektronikken ligger i energiplanet over oss. Dette medfører at konstruksjonen delvis vil være i strid med eletronikkens regler for mottakere. Dette innebærer at 2 tilsynelatende elektronisk uavhengige kretser påvirker hverandre gjensidig. I konstruksjonen jeg har brukt, er krystallen også fysisk koblet inn i kretsen. Det innebærer også at oscillatorkretsen kan påvirkes kapasitivt via dielektrikum forandringer i krystallen, eller induktivt via reaktans forandringer.