Orfeo Angelucci's kontakter - fra boken THE SECRET OF THE SAUCERS (1955)

english

Første kontakt skjedde i -46. Men som han skriver tok det lang tid før han forstod at han var under deres observasjon. Han forteller om en problemfri barndom og en trygg oppvekst. Men hadde en skjør helse, og fikk den beste behandling. Pga den dårlige helse, måtte han slutte på skolen, men studerte da hjemme, og han skriver han var glad for denne ordning, da han kunne studere forskjellig vitenskap. Men pga økonomi, måtte han ut å arbeide for sin onkel en tid.

I 1936 møtte han Mabel Borgianini, en attraktiv italiensk kvinne. Det var et bestemt møte, og han vokste mye på hennes styrke og hjelp. Et år senere ble deres sønn, Raymond, født. Litt senere ble han igjen veldig syk, og ble igjen innlagt på sykehus. Legene mente han led av en sykdom som krevde kontinuerlig medisinsk oppmerksomhet. "Slik kom jeg inn i verden av hospitalsenger, sykepleiere og doktorer, og i 18 mnd var jeg bundet til sengen. Kroppen var pint av uutholdelige smerter, og jeg var så utmattet at jeg ikke engang klarte å lese. Jeg brydde meg ikke om jeg levde eller døde. Livet var ikke lenger verdt å leve. Det var som et levende helvete. Døden kunne bare bety redningen. Og jeg som alltid elsket å være ute –her var jeg lenket til sengen. Jeg ba om at jeg måtte dø."

Men tilslutt kom lindringen, og han skriver at det var som å bli født på nytt. Han gikk tilbake til arbeidet, og hadde samtidig aftenskoler han fulgte. Han skriver han hadde en voldsom lengsel etter kunnskap. Særlig feltet av elektro-magnetiske ting var hans interesse. Og han studerte sopper og hvordan lufttrykk påvirker for eksempel penecelin, og skaper en voldsom vekst. Han brukte NAVY gassballonger for å frakte prøvene høyt opp i atmosfæren. Under disse tester var det at han oppdaget merkelige farkoster høyt der oppe.

"De manøvrerte på bemerkelsesverdig lett og grasiøs måte, og alle i gruppen vår(hans familie) så dem. Og de var definitivt sirkulære, og glitret i solskinnet. Vi så på hverandre i forbauselse. I de etterfølgende dager diskuterte vi fenomenet, men som med de fleste slike saker, ble det etter hvert glemt".

I nov –47 dro familien på en flere måneders ferie til vestkysten - California, som gav så positive erfaringer, at de vendte tilbake og bosatte seg der noe senere. Tydeligvis var Orfeo et menneske med vitenskapelig sinnelag, for han jobbet i flere år med et bokprojekt; "The Nature of Infinite Entities" som inkluderte kapitler som Atomic Evolution, Suspension, and Involution; Origin of the Cosmic Rays; Velocity of the Universe, etc.

Tiden var nå i –48, og flygende tallerkener var tidvis oppe i avisene. "…men jeg var totalt likegyldig til fenomenet da. Som så mange andre trodde jeg den gang tallerkenene var en type fly som ble utviklet i hemmelighet her i USA".

På den tiden skrev han også filmmanus og noveller om science-fiction, men han regnet ikke med at noe av det han skrev kom til å bli brukt.

Litt senere søkte han å komme til Lockheed Aircraft Corporation plant at Burbank, California, der han startet opp i arbeide den 2.April 1952, i metall-produksjons-avdelingen, men senere flyttet han over til plastavdelingen. Han fikk gode, trauste medarbeidere der skriver han."Jeg var heldig å ha to slike folk rundt meg, når den fantastiske kjede av videre begivenheter skjedde. Når jeg ser meg tilbake, virker det som om en usynlig makt hadde arrangert alt dette ned i minste detaljer på forhånd."

Den 23.mai-52 ble en spes.dag for ham. Han bodde da i Burbank i California. Han var på jobben ved Lookheed, men rundt kl 11 følte han seg merkelig, med en særlig prikking i nakken og i hendene. Hjertet banket merkelig og nervene føltes spent, som før et tordenvær. Han gikk utenfor og forventet å finne tordenskyer, men været var perfekt, med klar himmel. Da arbeidet var slutt var han glad for å kunne kjøre hjem, men underveis ble nervespenningen enda sterkere. Symptomene var helt fremmede.

"Det var som om jeg skulle dø, men det var ingen smerter. Jeg trodde de gamle sykdommer kom tilbake". Ved Alameda-gaten stoppet jeg for et traffikklys, og jeg la merke til at mitt syn var sløret, glassaktig, og lyden fra trafikken syntes fjern, som om hørselen også var ute av fase. Jeg måtte hjem så raskt så mulig."

’Jeg fortsatte på Riverside Drive – rett mot objektet, men det så ut å holde samme distanse. Klokken var ett på natten, og lite trafikk. Jeg kjørte over LA-broen, med objektet fortsatt i syne. På den andre siden er det et ensomt område som kalles Forest Lawn Drive. Det var en prikkende følelse av smerte og nummenhet i armer og ben, som minnet om kontakt med elektrisk strøm." "Rett foran, og noe over min synslinje, så jeg et svakt, rødglødende ovalt objekt. Først var det så uklart, at jeg måtte se rett på det for å utskille det. Men det økte i utstråling. Det var omtrent fem ganger så stort som det røde trafikklyset. Jeg knidde øynene – noe måtte være galt med øynene mine. Men tingen forble der – ikke skarp, men lysende og bestemt, oval, og mørk rød i fargen.

’Så svinge gjenstanden mot et mer ensomt område, mens den kom lavere, og han fulgte det. Han svingte vekk fra veien, og stanset. Gjenstanden for så til himmels i 30graders vinkel i høy hastighet. Men før den forsvant etterlot den to kuler av fluoriserende, grønn farge, som senket seg ned foran bilen hans. Hver av dem var ca en meter i diameter.

"…fra et sted midt mellom lyskulene kom en stemme, -en maskulin stemme av velmodulerte toner av perfekt engelsk. Men da jeg var delvis i sjokk, kan jeg ikke gjengi ordrett samtalen som fulgte. Den usynlige taler bestrebet seg på å velge ord som jeg kunne forstå, men det var dog ting som jeg IKKE forsto. Men jeg husker det ble sagt: "-vær ikke redd Orfeo – vi er venner."

Han ble bedt å komme ut av bilen, men var så rystet at han knapt klarte å stå oppreist. Han ble forklart at de var kommuniksjons-media fra en annen verden. Han ble minnet om fartøyet han så da han år i forveien hadde ekperimentert med ballongene, og husket at de var identiske med det han nå hadde sett. Det neste som skjedde var at det ble teleportert et beger som plutselig sto på bilpanseret, og han ble bedt å drikke av det.

Han drakk det opp, og ble øyeblikkelig ladet opp med energi. Begeret ble deretter direkte dematerialisert. Så ble det "dannet" en tredimensjonal skjerm mellom kulene, som selv fadet bort. Der dannet det seg et bilde av en perfekt mann og en kvinne, med øyne som utstrålte skjønnhet og visdom. Edelhet. Han følte at de viste alt om han. Fra disse personene kom det nå en kommunikasjon i gang (– men hvorvidt denne var telepatisk eller med ord vet jeg ikke, men det uttrykkes som om den var med ord.)

De fortalte hvordan alle var kartlagt og underbevisst ’overvåket’ og at han var utplukket av forskjellige kriterier. "Vi føler en dyp følelse av brorskap mot jordens folk, av gamle og fjerne årsaker. I dere kan vi se tilbake i tiden, og gjenskape hvordan vi selv hadde i tidligere verdener. Med dyp medfølelse og forståelse, har vi våket over deres verden som har gått gjennom sine voksesmerter. Vi ber dere se på oss som eldre brødre".

De mente det skulle skje en gradvis tilnærming og oppvåkning, -at det var best. "..en tallerkenene (altså en liten skive menes det nok i denne sammenhengen), fortsatte stemmen, er istand til å samle inn og tilbakesende alle mulige opplysninger til moderskipene, der de lagres i syntetisk krystall-hjerner. Telepatiske inntrykk som kommer i skivens nærhet samles inn. ’slik har vi i århundrer innspilt detaljerte opplysninger om jordens sivilisasjon, og den åndelige utvikling hos individuelle personer.

Mens jeg lyttet til hans ord, tenkte jeg hvorfor disse utrolige vesener ikke hadde landet i mangfoldige skip i noen av våre lufthavner, og slik overbevist verden raskt og enkelt om deres eksistens. Som svar hørte jeg disse ordene: "det ville være Jordens måte å gjøre det på - ikke vår. Primært fordi vi fungerer i dimensjoner som er ukjente for Jorden – og derfor tolker ting annerledes. Men også fordi det er planetære lover som er faste som naturlovene ellers. Kosmisk lov forhindrer en klode fra å blande seg inn i utviklingen hos en annen. Med andre ord, Orfeo, så må Jorden finne ut av sin egen skjebne. Vi vil gjøre alt i vår makt å hjelpe Jordens mennesker, men vi er bestemt begrenset av kosmiske lover. Det er fordi livet på Jorden i sitt nåværende stadium er truet, at vi må gjøre vårt nærvær i Jordens atmosfære nå. Faren er mye større enn Jordens folk innser. Fienden forberedes i store antall i hemmelighet ".

Et øyeblikk var stemme stille, men sa så rolig: "blant de talløse verdener i kosmos, er Jordens mennesker som babier. Men der er mange typer av åndelige og fysiske evolusjoner. Hver form av intelligent liv, tilpasser seg de fysiske betingelser som er fremherskende i dets hjemverden. De fleste av disse finnes i lettere former for materie enn den som er på Jorden. Men de fleste er temmelig lik mennesket i utseende. Det er av en bestemt årsak at det er slik. Vi er i virkeligheten Jordens eldre brødre og søstre, og slik vil vi hjelpe Jordens folk så langt de av sin fri vilje tillater oss å gjøre det"

Mens jeg lyttet til den vennlige røsten, begynte jeg å føle en varm bølge av kjærlighet omslutte meg, så sterk som et håndgripelig, gyldent lys. Et øyeblikk følte jeg at jeg var så mye større og finere enn jeg bedømte meg selv å være. Det var som jeg momentant hadde overskredet dødeligheten, og det var på en måte relatert til disse ’

"vi kontakter deg igjen Orfeo, men for nå godnatt"

Etter dette begynte å tro han nesten var gal, for dette overskred hans logiske sans. Han var sjokkert i mange dager etter hendelsen. Dro tilbake til stedet noen dager senere og fant sporene etter bilen, der han hadde kjørt vekk fra hovedveien – så det hele kunne ikke ha vært innbildning. Men uker gikk, og flere tegn fra "dem" skjedde ikke, og en periode trodde han det hele kunne ha vært hallusinert. Men utover i juli skjedde mange nye observasjoner over sør-california, som avisene skrev om. Og han følte han nå kjente hemmeligheten bak dem, men ba om nye møter. Han dro tilbake til samme sted og prøvde å sende ut tanker, men intet skjedde tilsynelatende.

Den 23.juli-52 var han hjemme fra jobb, da han følte at en influensa var på vei. Han var i seng hele dagen, men om kvelden ville han gå seg en tur, noen blokker vekk fra der de bodde. Han var innom en kafe i nærheten, og rundt kl 10 gikk han hjemover. I skyggene under en stor veibro som gikk kanskje hundre meter over dalen, så han et glødende halvrundt, iglo-lignende objekt. En dør var åpen og han gikk inn i objektet uten noen form for frykt, mens han hadde samme merkelige følelse som sist han møtte dette fenomenet. Det var stort – ca 10m nederst. Et rundt rom innvendig, ca seks m.dia.-og halvkuleformet tak, i perlemorfarge, men skinnende i flere farger. Det sto en stol rett ovenfor inngangen, i gjennomskinnelig substans. Han satte seg i stolen, og en særlig behagelig følelse fylte ham. "Døren" lukket seg, og han var helt "fanget" i objektet, mens en særlig vibrasjon fylte rommet – en summende lyd, som økte i styrke. Han fant en liten metallgjenstand på gulvet, som glødet av intensitet – men uten smertefull varme. Han la også merke til at hans egne arbeidsklær var helt ute av fase med omgivelsene ellers i rommet. Ellers følte han at fartøyet nå var i bevegelse, og lurte på hvor de brakte ham.

"Jordiske broder – hvert vesen på din planet er guddommelig skapt, og udødelig. I din verden så arbeider de dødelige skygger av disse for sin redning fra mørkets plan. Hver person på Jorden og dets tilstøtende plan av skapelse, er arrangert på enten den positive side, av fremskritt mot godt, eller på den negative side av tilbakegang mot større ondskap. Vi vet hvor du står Orfeo, men vil du være tilfreds å flyte videre som du har gjort?"

–"Nei svarte jeg impulsivt, jeg vil arbeide konstruktivt. Bare gi meg sterk fysisk helse, og det er intet jeg ikke skulle kunne gjøre".

–"smerte, lidelse og sorg, lidelse, konflikter utgjør menneskets lærdommer i denne verdens skole, der visdom og åndelig vekst vinnes primært gjennom lidelser. En forklaring på dette vil bli gitt deg senere…", og de sa de ville gjøre alt de kunne innenfor begrensningene av fri vilje. Den vakreste musikk fylte rommet, sfærisk musikk som fikk tankene til å gå mot det kosmiske.

Utenfor skipet – gjennom åpninger eller skjermer, så han et kjempemessig moderskip, som måtte være kilometre i utstrekning.

Han fikk forklart hvordan maktmennesker på Jorden gjorde alt for å få tak i teknologien deres, men at de ville misbruke den. De sa han måtte gjøre hva han kunne for å opplyse om "deres" nærvær og hensikter, og at de modne ville forstå det.

"I illusjonen av tid, er skrevet menneskets valg gjennom den frie viljen, hvorved han setter i bevegelse årsakskjeden av feil, som uunngålig skaper virkninger, hvorved menneskeheten har kommet inn i en dødelig bevissthet, eller de levende døde i sin nåværende eksistens. Slik ble han separert fra sitt evige og perfekte selv. Hans ene hensikt med å inkarnere på Jorden er å oppnå forening med sin udødelige bevissthet. Når dette er gjennomført, er han gjenoppstått fra de "dødes tilstand" - og blir sitt virkelig selv."

Det neste var at han opplevde noe i likhet med et kosmisk glimt, og han skriver; " stemmen sa noe slikt som at; elskede venn av jorden, vi døper deg nå i det sanne lys av de evige verdener....En blendende hvit lysstråle fra taket av skipet glimtet. Øyeblikkelig var det som jeg delvis mistet bevisstheten. Alt ekspanderte i et stort vibrerende lys. Jeg ble som forflyttet bakenfor tid og rom, og ble bevisst bare om det allestedsnærværende lys – LYS!! Orfeo, Jorden, fortiden, var som intet – kun en mørk drøm av et øyeblikk. Og den drømmen utspant seg foran mine øyne i et hurtig panorama. Hver ting i mitt liv på Jorden var krystallklart for meg der, og med ett kom minnene om alle mine tidligere liv på Jorden. I de korte øyeblikk kjente jeg livets MYSTERIUM. Jeg viste med sikkerhet at vi alle – hver en av oss – var fanget i evigheten, og hadde bare en begrenset bevissthet om gangen. "jeg dør, tenkte jeg- jeg har vært gjennom denne døden før i Jordiske liv. DET er døden! Bare nå er jeg i evigheten – uten begynnelse eller slutt. Så ble sakte alt igjen til strålende lys, fred og ubeskrivelig skønnhet. Fri av all usannhet om døden, fløt jeg i en tidløs sjø av lykksalighet. Tilslutt – som fra en levende drøm – gjenvant jeg bevisstheten. Jeg så meg rundt inne i fartøyet. Alt var det samme, men det virket som om tusen år hadde passert på få øyeblikk."

Fartøyet landet og han var tilbake. Han tok med seg metallbiten som lå på gulvet, og forlot skipet, men som han skriver kunne Jorden aldri bli som før, og var ikke lenger hans sanne hjem - etter denne opplevelsen.

I ukene etter denne opplevelsen var han fortumlet. Og han følte seg som en fremmed på Jorden etter denne innvielsen han hadde opplevd i skipet. Han følte seg forpliktet å fortelle om sin opplevelse, men møtte bare hån og latter. "Men jeg hadde erfart dette, og det var nok".

Det gikk igjen uker – muligvis måneder – før neste møte, og i mellomtiden var det bare hån å oppleve fra omgivelsene. Men omtrent på samme sted som første møte – i skyggen av veibroa – møtte han igjen samme personen, som han kalte for "neptune". Han var kledd i en tettsittende, blå uniform, uten synlige sømmer eller knapper. Han advarte mot en truende krigskatastrofe som var meget sannsynnlig. Han mente den ville komme når den var minst ventet, og når folk bare snakket om fred. Og han sa han hadde brutt en instruks om ikke-innblanding ovenfor Jorden, bare ved å formidle kontakten til Orfeo.

*

Orfeo begynte å skrive sine opplevelser ned, og lagde en liten, personlig, "avis"; The Twentieth Century Times; men ingen ville trykke den. I okt.52 søkte han om permisjon fra sin jobb ved Lockheed.

Fortsettes - nå Ca 55%ned

hovedsiden