Her fra bok 1 i
denne serien av 7 bøker og der nummer-angivelsen henfører til "stykke-nummerne"
i boken.
1. Et hvert levende vesen,
enten i form av mennesker, dyr, planter eller mineraler er gjenstand for "livets
opplevelse."
2. Via vår frie
vilje skaper vi selv vår skjebne. Skjebnen eller livets opplevelse er en
vekselvirkning mellom vesenets omgivelser og disses energier, samt den energi
som vi stråler ut mot våre omgivelser.
3. “Naturen” er det ocean av
krefter som påvirker oss gjennom forskjellige energi-krefter som spenner fra
det største ubehag til det skjønneste behag.
4. Vår viten er den dominerende faktor i reguleringen av vårt samspill med
naturen. I den grad vi ikke kjenner livets lover, og slik lever i disharmoni med
livslovene - i samme grad vil livet tilsvarende bli uharmonisk.
5. Hele “kampen for
tilværelsen” er en streben etter å overvinne det som er av ubehagelig natur.
Denne kamp mot de ytre av naturens energier, resulterer i det vi kaller
utvikling.
6. Alle variasjonene av
vesenenes skjebner er en virkning av samme veseners viten. Denne variasjon viser individenes stigning fra mørket mot
lyset, den viser hvorfra vi kommer og hvor vi går. Den viser likeledes veien
til å bringe våre energier i kontakt med våre omgivelser, slik at virkningene
blir den absolutte lykke. Dette er i dag “det absolutt eneste fornødne”.
7. Martinus sier her at han ved
selvsyn har fått innblikk i den evige visdom som til fulle rettferdiggjør ordene
“se alt er såre godt”. Dette er det dypeste svar på spørsmålet “hva er
sannhet?”.
8. Symbolene er ment å være
billedlige prinsippkart over åndelige realiteter som kan være vanskelige å
uttrykke i rene ord. Verdensfredens skapelse vil skje etterhvert som massene
får det teoretiske grunnlag i den guddommelige verdensordning, samtidig som
samme vesener gjennom lidelseserfaringer blir humant utviklet.
9. De kosmiske realiteter har
ingen fysisk form, men er identiske med evige verdenslover, grunnprinsipper,
ideer, årsaker og sansemetoder. Martinus’ illustrasjoner er derved ikke
billedlige kopier, men symboler for den åndelige virkelighet.
10. Livets Bogs forfatter gjør
ikke krav på å være “det eneste saliggjørende”, - tvert imot sier han - benytter
Forsynet alle eksisterende manifestasjoner til å gi det enkelte vesen den beste
veiledning. Ingen “hellig bok” kan alene være annet enn en brikke eller detalj
i en større sammenheng.
11. En absolutt sann forståelse
av Livets Bog, nødvendiggjør en fullt utviklet kjærlighetsevne eller en
absolutt upartisk kjærlighetsevne. Derav vil den enkeltes forståelse av boken
bli partisk farvet i takt med vesenets partiske kjærlighetsevner.
12. Partisk kjærlighetsevne vil
f.eks. bety en manglende evne til å se at en "primitiv handling", er
et resultat av en lavere væremåte, men samtidig et fundament for en høyere
væremåte. Altså at vesenet har en manglende erfaring i en del felter som derav
gjør vesenet mer sympatisk ovenfor enkelte erfaringsfelter enn andre.
13. Hele tilværelsen er i seg
selv den eneste absolutte sannhet. Derav er alle tilværelsens detaljer like
nødvendige. Et vesen som innser dette, kan rette sympati og forståelse
(kjærlighet) mot alt og alle, ganske uavhengig av hva disse har gjort eller hvem
de så er.
14. Et "partisk" vesen
vil i sitt studium av Livets Bog komme til å undervurdere de innbyrdes
detaljer. En overvurdering vil skje i de felter som vesenets kjærlighetsevne er
mest utviklet. Der vesenet helt mangler erfaring, kan det komme til å bli en
motstander til Livets Bog, men enhver form for intoleranse må alltid møtes med
forståelse, veiledning og kjærlighet. Selve budskapet i Livets Bog er det
sterkeste forsvar for ethvert vesens væremåte, handling eller levevis.
15. Martinus
sier her at alle selvsagt er absolutt fri til å søke sine egne kilder til
forståelse, veiledning og innsikt. Bokens hensikt er å lede sannhetssøkeren til
en sann forståelse av livet, med alle dets detaljer og daglige problemer. Altså
til å kunne forstå at "LIVETS DIREKTE TALE" er tilværelsens
fundamentale religion. Denne religion har alle til lærere, samtidig som alle er
elever. Alle er her fødte "medlemmer" og således er ingen
innmeldingsseremonier nødvendige.
16. For enhver
sannhetssøker er det viktig å bli ledet til den rette opplysende kilde, som
igjen er av en slik natur at den er i samklang med det bevissthetsnivå eller
erfaringssone som vesenet tilhører. Derfor vil denne kilde virke som en
livgivende inspirasjon for dette vesen, hvis den er i harmoni med dets
bevissthetsnivå. Mens den vil virke fantastisk hvis den ligger for langt forut.
Den vil virke naiv hvis stadiet er passert. "En falsk profet" er
derav kun "falsk" for de som tilhører en høyere bevissthetskategori
enn "profeten."
17. Når vesenet
er ved sin rette kilde vil dette fornemmes ved at den sender en strøm av
varmebølger, av livskraft, av ideer, - av lengsler etter en større fullkommenhet. Og strømmer av håp og tillit til Guddommen -
blandet med en forøket evne til å elske alt og alle.
18. Fra Livets
Bogs opphav vil man alltid møte den aller største forståelse og sympati - helt
uavhengig av hvilken holdning man enn har til Livets Bog.
19. Livets Bog
er utgjørende et uttrykk for verdensaltet eller helheten som er transformert ned
fra en livssone hvor tilværelsen og de åndelige sannheter ikke er mystikk, men
helt dagsklare, bevisste opplevelser.
Martinus sier her at han ser klart at
"dette å være til glede og velsignelse for alt som en kommer i berøring
med" - er det eneste som er istand til "å frita" vesenet fra
smerte og lidelse.
- Han ser at
vesenets skjebne bygges opp av virkninger som det selv har utløst. Selve Livets Bog er et eneste stort forsvar for
leseren ovenfor alle som måtte komme til å fremtre som hans anklagere. Slik
sett vil den hjelpe enhver til å kunne tilgi de eller den som påfører en selv
ubehag og lidelse. Guddommens egne læresetninger vil alltid på den riktige
måte, bli presentert for den enkelte "gudesønn". - Alle religioner er
strålebundter fra denne ene - livets - religions’ lyshav. - Alle vesener er reflekser av Guds Bevissthet - de er
alle "sønner/døtre" av Guddommen.
Livets Bog er et
redskap som vil oppklare den uvitenhet som skaper intoleranse - og virkningene
- nemlig hat og lidelse. "Det onde" er identisk med virkninger av
uvitenhet.
20. Den Store
Fødsel er utløsningen av en overfysisk eller åndelig prosess hvor de latente
overfysiske eller åndelige evner kommer til utløsning, og gir vesenet en
kosmisk sansehorisont. Slik opplever det sin egen udødelighet, livets mening og
Guddommens eksistens som værende alt og alle.
21. Martinus
sier her at han ved selvsyn så at han var et udødelig vesen, på samme måten som
alle andre vesener i tilværelsen. - At dette ene liv kun var et ledd i den
evige kjede av liv eller inkarnasjoner.
- Han så at
verdensaltet var ett stort - ja uendelig - levende vesen.
- Han så de mest
lysende kjærlighets-fylte verdener og de mest primitive, barbariske kloder.
- Han så at
mørket var en like stor velsignelse som lyset, og at "alt var såre godt."
At den fullkomne viten aldri kunne bli opplevet før vesenets
kjærlighetsevne var så utviklet at det alltid kunne være god og kjærlig mot
alle levende vesener - dvs. aldri misbruke sin viten.
22. Martinus var
ikke istand til å lese noen bok etter den kosmiske "ilddåp" eller
innvielse og var således ikke i kontakt med noen andre bøker, før hele
verdensaltet var gjennomskuet. Før innvielsen var Martinus en helt ubelest
mann, og var ikke i kontakt med noen åndelige bevegelser.
Herved er hans
liv et "bevis" for at det vil
komme et stadium i utviklingen hvor sannheten kan oppleves ved selvsyn. Men
dette sier han, vil tilkomme alle vesener og derved er ingen verken større
eller mindre en andre.
Slutt fortale.
INNLEDNING
1.KAPITTEL - VERDENSSITUASJONEN
23. Verdens
tilstand eller livsopplevelsen kan
grupperes i to kategorier:
1: behaget - det
gode (nytelsene).
2: ubehaget,
"det onde" (lidelsene).
24. Behaget utøver tiltrekning, ubehaget utøver
frastøtning. "Utvikling" er begjæret etter å komme til behaget. På
et tidlig stadium i utviklingen dannet menneskene seg forestillinger om det
"det gode" og "det onde". Tilsvarende oppholdssteder etter
døden for disse ble hhv. Paradis og Helvete.
25. Slik måtte
vesenet lære å finne ut hva som var ondt og godt.
26. Mennesket
lærte mer og mer om det "det onde". Grensen mellom "det
onde" og "det gode" ble flyttet mer og mer mot "det
gode" - slik at "det ondes" område ble mindre og mindre. Det som
før var “djevelens verk”, ble dermed snart “guds verk”. Fremtidens mennesker
vil med avsky betrakte mange av dagens levemåter med jakt, kjøttspisning, krig
og lemlestelse.......Dog med full
forståelse og medfølelse.
27. Enhver tids
oppfattelse av tilværelsen representerer en bestemt sannhet. Og oppfattelsen er
også en stigende skala i klarhet. Man kan uttrykke det matematisk som at
sannheten er en funksjon av kunnskapen.(S=f(k)).
sett evt. inn
tegning på kurven
28. Slørene
omkring sannheten vil stadig fjærnes inntil det ikke er igjen flere slør. Og
dette skjer når vesenet opplever at "alt er såre godt". Det ser da at
såvel "det onde" som
"det gode" er absolutt like nødvendige og nærmest identiske. Vesenet
ser at det onde egentlig er "det ubehagelige gode." Individet er da
blitt "ett med veien, sannheten og livet" - dvs. et moralsk geni.
29. Dagens
vanlige oppfattelse av tilværelsen med dogmene om himmel og helvete er nå blitt
foreldet av mange av mennesker. Den er for naiv og ulogisk for stadig flere
mennesker og inspirerer ikke lenger i moral. Denne manglene moral fører til
krig. Dvs. krig på alle plan - psykisk såvel som fysisk.
30. Verden roper
idag etter rettferdighet, - eller mer viten. Den tilsynelatende totale
urettferdighet og manglende likhet gjør at de rådende religioners dogmer om en
rettferdig gud smuldrer opp og blir meningsløse.
31. Klodens
nåværende mørke tilstand er en virkning av den samlede menneskehets tidligere
utløste årsaker. Konsekvensene av årsakene kjente de overhodet ikke. Men
konsekvensene dvs. mørket - fremhever så igjen individets egen åndelige
uvitenhet, og gjør det mottakelig for en helt ny åndelig opplysning eller
visdom.
32. Det er kun
en helt igjennom ny åndelig verdensimpuls som vil være istand til å avhjelpe
verdens nød og skape et ferdig utviklet menneskerike. En ny guddommelig impuls
har allerede begynt å holde sitt inntog i verden. Jordens lidelser nå er kun å
betrakte som fødselsveer foran en ny verdensepoke.
2. kapittel
DET GUDDOMMELIGE
SKAPEPRINSIPP
33. Dette
prinsipp er absolutt evig i sin natur
og derav ikke resultatet av forutgående tenkning. Det er det bærende
grunnprinsipp i enhver form for opplevelse av livet. Det er selve hovedfaktoren
i "X2".
34.
Skapeprinsippet utgjør den fundamentale basis for all utvikling eller
opplevelse av livet. Dette sees når en ser livet i en hel "spiral" -
som rommer både kulminasjonen av mørket som kulminasjonen av "lyset".
35. Virkningene
av skapeprinsippet medfører at vesenet i første halvdel av utviklingsspiralen
utvikler kjærlighet til materien, mens det i siste halvdel skal utvikle
kjærlighet til livet eller de levende vesener.
Derav blir
vesenene i spiralens første halvdel, innviklet i materien - mens dets
kjærlighet til medvesenene forsvinner. Slik skapes en fornyelse av
"jeg-følelsen". Her er begjæret
kun å eie materien. Tankeklimaet blir her en atmosfære av hat,
misunnelse, skinnsyke, hensynsløshet, maktbegjær, hovmod, selvglede, skryt,
osv.
Og virkningene
kjenner vi som krig, mord, drap, lemlestelse, sorg og sykdom. Alt dette er altså
virkningene av den mørke utstråling fra skapeprinsippet. Således er det såkalte
onde i sin høyeste analyse utgjørende en guddommelig velsignelse. Alt som kan
oppleves (markeres) betinger at man på forhånd har opplevd motsetningen. All
opplevelse av liv betinger derav kontraster. Uten disse ville Altet være evig
dødt, et evig intet.
36.
Skapelsesprinsippets hensikt i siste halvdel av spiralkretsløpet, er å utvikle
vesenets kjærlighet til det levende, hvilket vil underminere vesenets
kjærlighet til materien. Slik sett vil da vesenet etterhvert utvikle samhør med
alle andre levende vesener i tilværelsen. Det bringes til harmoni, fred og
lykke.
37.
Livsvandringen går gjennom det evige livs dager og netter på basis av
spiralkretsløpet, hvis energi-organisering
grunnleggende er evig bestemt, men denne reguleres av det Guddommelige
skapeprinsipp.
38. Ovennevnte
prinsipp er en altbeherskende Guddommelig velsignelse som gjør den evige
tilværelse til en stadig større og mer fullkommen opplevelse i stadig nye
opplevelses-spiraler.
39.
Jordmennesket står nå foran den lyse utstrålings virkninger som allerede har
begynt å påvirke kloden gjennom de lyse
verdensgjenløsere. Disse innvidde vesener som ved egenopplevde åndelige
erfaringer har tilegnet seg et over blikk over LIVET, "leder"
menneskeheten inn i de lyse soner med den kunnskap, veiledning og praktiske
væremåte som de gir.
40. Første trinn
i en lys verdensgjenløsing er å moralisere menneskeheten mot den fra den
fortidige mørke utstrålings bakgrunn. Denne mørke utstrålings bakgrunn ble
dannet og ledet av fjerne verdensgjenløsere som vi kjenner som
"lucifer", "satan", "djevler", osv. Jordens
nuværende moral styres faktisk i meget stor grad av disse verdensgjenløseres
budskaper eller læresetninger. Ja, den mørke utstrålings moral og væremåter er
blitt til et fullkomment talent eller evner hos jordmennesket. De mørke
verdensgjenløseres tid, er derfor forlengst forbi.
41. Alle
"lyse" veiledere eller lærere
har tatt avstand fra enhver form for "å drepe". De har på hver sin
måte besjelet jorden som en refleks i det store interplanetariske prinsipps
lyse utstråling. Denne lyse utstråling vil nå komme til å utgjøre den styrende
maktfaktor i Jordens kosmiske styrelse.
42. Det er
"eldre søsken" som styrer eller fører menneskeheten frem i
utviklingen - først av mørke og senere av lyse verdensgjenløsere. Men
verdensgjenløserne blir møtt med vantro og motstand fra sine omgivelser -
ettersom de bringer et budskap som nærmest er stikk i strid med den rådende
moral. Ettertiden har ofte tilbedt dem som Guder. Den nye verdensgjenløsing vil
ikke medføre en tilsvarende dyrkning av selve personen, men vil gi en sann
forståelse av Guddommen.
her innsettes illustrasjon
I første halvdel
av det kosmiske spiralkretsløp går utviklingen fra det åndelige og mot det
materielle, mens det i siste eller andre halvdel går fra det materielle og mot
det åndelige.
44. her lages en illustrasjon av en spiral som i
manuskriptet.
Livsvandringen
er i kraft av spiralkretsløpet en evig uavbrutt oppadgående bane.
45.
Spiralkretsløpet er den høyeste form for opplevelse av dag og natt.
Utviklingsspiralene er det evige livs "døgn". Døgnets timer er
rikene, mens minuttene er det enkelte levende vesens lokale liv. Spiraldøgnene
er den eneste tidsinndeling som kan anvendes i kosmiske sanseperspektiver.
46.Gjenneom
skaperprinsippet blir alt tilgjengelig for sansning. Dette prinsipp er selve fundamentet for sansningen. Dette i
kraft av at det rommer kontrastene
mellom lys og mørke.
47. Et vesens
åndelige standard danner en særlig kosmisk glorie omkring individet - "den
kosmiske stråleglans". Denne kan kun sees fra den Guddommelige verden og
er således ikke den samme som den såkalte astrale aura.
48. Denne glorie
var for 2000 år siden helt mørk - mens den idag har fått et visst innpass av
lys, men først om 3000 år - dvs. år 5000 - vil denne glorie ha overvekt av den
lyse utstråling. Da vil det "gode" ha nøytralisert det såkalte
"onde". Jorden vil da være utgjørende ett rike: VERDENS FORENEDE
STATER.
49.
Jordmenneskene har således en lang og lysende utviklingsepoke i vente - en
epoke hvor de vil bli bevisste i deres udødelige natur. - Hvor de skal få
oppleve de skjønneste - mest Guddommelige - tilværelsesplaner, og scenarier fra
såvel fortidige som fremtidige verdener.
3.kapittel: DEN NYE VERDENSIMPULS
50. Det
Guddommelige Skapeprinsipp gjennomstrømmer alle veseners bevissthetsliv og er
den faktor som regulerer dette.
51. Den lyse
utstrålings energier må omskapes til tankebilder som er nøyaktig tilpasset
menneskehetens hjerner. Disse er nemlig kun mottakelige for tankebilder av en
særlig styrke. Er disse tankebilder for sterke, vil de bli utilgjengelige for
individet. Alle eksisterende religioner, kirker og trossamfunn - er alle
virkninger av skaperprinsippets lyse utstråling. Etterhvert manifesterer
prinsippet seg i finere materier, bølgelengder og tankebilder.
52.
Skapeprinsippets utløsning skjer kun momentvis, periodisk eller rytmisk. Vi
kaller dem for KOSMISKE VERDENSIMPULSER.
53. Denne impuls
som nå er iferd med å utløses vil stimulere og fullkommengjøre menneskehetens
utvikling gjennom årtusener.
54. Det er
impulser fra skapeprinsippet som er særlig tilpasset hver enkelt spiral. Altså
impulser tilpasset makrokosmos, mellomkosmos og mikrokosmos.
55.
Skapeimpulsene beregnet for menneskene er derved ikke de samme som de som er
tiltenkt f.eks.galaksevesenene - men jordkloden vil selvsagt i høy grad
vekselvirke med den verdensgjenløsningsprosess som er tiltenkt dens celler
- som altså er jordmenneskene.
56. Det finnes
"over oss” samfunn av kloder, solsystemer og galakser. Og tilsvarende
særlige impulser som er beregnet på nettopp disse.
57. En
verdensgjenløser av menneske-spiralen kan selvsagt kun være veileder for
mennesker. For hvordan skulle en Jesus kunne bringe frem et budskap til et
samfunn av galakser? (f.eks. ville en times tale fra Jesus ikke kunne fornemmes
av disse kjempevesener da den i deres tidsopplevelse kun ville vare noen
milliontedels sekunder og med en alt for lav energi til rent fysisk å kunne
påvirke disse galakseveseners fysiske sanser. Ja -selv hele solens samlede
fysiske energi kunne knapt kunne påvirke disse veseners sanser rent fysisk.
R.Ø-anm.)
58. Derav må et klodesamfunn ha
et klodevesen til veileder, og tilsvarende med solsystem-samfunnene,
galakse-samfunnene, univers-samfunnene osv. For hvordan kunne en enkelt celle i
vår hjerne kunne veilede oss i moralske spørsmål eller kunne gi svar på
kompliserte spørsmål?
59. Men rundt verdensgjenløserne
har det vært knyttet en mengde myter, overtro og naivitet. De har blitt tilbedt
som Guddommen selv, og ellers som “solens ånd” og tilsvarende formuleringer.
Men ettersom de kun er mikrovesener i makro-vesener ser vi at de har en lang
utvikling foran seg, før de i sin neste spiral kan “omgås” disse
“gigantvesener” som klodene er. Overtro - sier Martinus her - er en sterk
overvekt av følelse, med en tilsvarende mangel på intelligens.
60. Denne fortidens
følelsesdominerte menneskehet, ga sine verdensgjenløsere rollen som selve
Guddommen. Men med tiden vokste intelligensen og vesenene (menneskene) mistet
evnen til å tro.
61. Menneskehetens siste store
impuls ble “splittet” i de tre store verdensreligioner; buddhismen, islam og kristendommen
- som igjen ble den utløper som skulle manifesteres på en ny og intellektuell
måte gjennom det tredje testamente - eller den nye verdensimpuls.
62. Katolisismen ble
kristendommens “harde hud”. Den ble det medium som ble kanalisert som et slags
“panser” mot den eksisterende mørke utstråling. Videre oppsto det utskudd fra
disse religionenes hovedlinjer - dvs. de såkalte sekter. Disse ligger fortsatt
og rivaliserer om “sannhetens oppfattelse” og intoleransen er her ofte
utpreget.
63. Den nye verdensimpuls gir
seg ofte utslag i ny arkitektur, moderne musikk og kunst. Når disse ovennevnte
felter blir videreutviklet, vil de overstråle alle eksisterende former for
musikk og kunst. Vitenskapen er også en virkning av den nye verdensimpuls. Samme impuls bevirker også en mengde
ubehagelige symptomer som utløses som seksuelle avsporinger, ulykkelige
ekteskap osv. - som alle er tegn eller
“fødselsveer” foran en ny tid.
64. Den gamle verdensimpuls
inneholdt bruddstykker av sannheten ikledd symbolske ordformer, mens den nye
verdensimpuls manifesteres i komplette tankerekker som kan tilfredsstille
intelligensen. Dette “å elske sin neste som seg selv” - vil derigjennom bli den
absolutte vitenskap.
65. Det fundamentale ved den nye
verdensimpuls vil bli dette å bringe de latente åndelige evner til funksjon
gjennom “den store fødsel” eller opplevelsen av “kosmisk bevissthet”. Dette er
porten til det virkelige liv. “Den fortapte sønn” vil da igjen være gjenforenet
med sin Fader, og mørkets sorger, sykdommer og lidelser, vil da ikke lenger
tynge vesenet.
Symbol nr.2 SKAPERPRINSIPPETS Impulser
66. Verdens impulser er
skapeprinsippets impulser beregnet for menneskeheten. Det lysende flammekors
symboliserer selve skapeprinsippet. Tre forskjellige skapeimpulser går nå
gjennom Jordens mentale område.
67. Verdens impulsene utgjør den
regulerende basis for jordmenneskets åndsliv. Det finnes menneskeheter - sivilisasjoner - som er langt foran, - og
tilsvarende menneskeheter som er langt bak vår klode i utvikling.
Sett inn ill her
68. Symbolet kan også tenkes å
uttrykke makrokosmiske skapeimpulser - f.eks. galakseimpulser. Sirklene er da
galakser. Tilsvarende kan symbolet anvendes for alle spiraler i mikro- og makrokosmos.
Selve skaperprinsippet er ikke begrenset av tid og rom, men utfolder seg fritt
i hele den universelle - Guddommens - organisme, hvor det danner basis for alle
veseners opplevelse av livet.
4. kapittel
ET
INTERNASJONALT VERDENSRIKE UNDER SKAPELSE
69. Jordmennesket opplever nå en
gjennomgripende krise med hensyn på deres moral og omgang eller vekselvirkning
med omgivelsene. Men denne krise har skapt en økende lengsel etter en ny,
fredelig eller krigsfri kultur med en sann oppfattelse av livet. Videre utover
i Livets Bog vil nå Martinus påvise de
mer direkte omstendigheter og realiteter som er ufullkomne i
jordmenneske-samfunnet. Videre også det som er i utvikling mhp skapelsen av
lykken og harmonien for enkeltmennesket.
70. Jordmennesket er delvis
tilhørende dyreriket, og delvis det riktige menneskeriket. Alt som vi kjenner
som hærer, flåter, kanoner, bombefly, raketter og granater er uttrykk for
ønsker om materiell makt. For i dyreriket er makten det samme som retten. Har
man ikke makt, f. eks. eiendom og penger - har man heller ingen rett eller
innflytelse. Slik blir man da slave av eller underkastet de som har makten
eller rikdommen. Dette er kjernen i den mørke utstrålings moral.
71. Men skaperprinsippets lyse
utstråling vil gradvis svekke den mørke utstråling, dvs. den dyriske væremåte.
Men denne omskapelse er enda ikke ferdig, og derfor er den dyriske væremåte
fortsatt dominerende hos jordmennesket hvor altså “makt er rett.”
72. Statsmakten med dets lov og rettsvesen
tilsikter og yte enhver borger hjelp og støtte i prinsippet “og gjøre rett til
makt”. Men i store deler av jordmenneskets forretnings-verden hersker
prinsippet “makt er rett”.
73. Makt = verdier = penger
slik blir penger
hele målet for den materie hungrende “gudesønn” som her “går over lik” i sin
kamp om pengene. Men her har statsmakten begynt å gripe inn og begrenset denne
de sterkes utnyttelse av de svake.
74. Statsmakten må som alle andre
først ha gjort erfaring før den kan høste lærdom. Derfor vil dens lover og
regler først bli utformet etter at lærdommen er gjort.
75. Gjennom den såkalte
“forretningsverdenen” kommer jordmenneskets kamp om verdiene ut i en forfinet
form. Den er “krigen” overført til et annet plan - men dens resultater er de
samme: ruin, fattigdom og lidelse. Kampen om det daglige brød er altså blitt
til “handel” og “forfinet røveri”.
76. Her er selve tilværelsen en
handelsvare der livet kjøpes og selges. Det virkelige
bytte- eller forretningsprinsipp tilsier lik verdi i bytte mot lik verdi. Det
falske forretningsprinsipp betyr å forlange størst mulig pris for en vare av
minst mulig reel eller virkelig verdi. Dvs. overpris og underpris ved hhv. salg
og innkjøp. Alle slike “fortjenester” for enkelte vesener resulterer i
underskudd i den samlede verdensøkonomi.
Underskudd vil
si opphopninger av ubetalte verdier. Disse opphopninger kjenner vi som
“privatformue”.
Eksempel
(tallverdiene er hentet fra 30-årene, da Martinus skrev denne boken):
en mann har en
bedrift med ti ansatte.
Hans
årsinntekt: 150.000
han gir i lønn:
10 x 5000= 50.000
driftsutgifter
etc. = 30.000
“brutto
overskudd” = 70.000
Hans virkelige
årsbehov er kroner 5000, - dvs. de øvrige 65000 har han tilsvarende redusert samfunnskapitalen
med. Derav gir samfunnet slipp på store summer for at privatkapitalen skal få
utfolde seg. Gjennom sitt “overskudd” får dessuten pengemakten ytterligere
innflytelse eller makt til å bekjempe sine skatter og lønnsutgifter.
Verdenssamfunnet
av i dag kan som vi ser oppdeles i de som eier verdiene - den såkalte penge -
eller kapitalmakten, og på den andre siden de som ikke eier noe: det er
statsmakten eller samfunnsmakten.(Dette er skrevet i 30-årene, og da var enda
statsmakten temmelig ubetydelig og maktesløs mot kapitalmakten.)
77. Kapitalmakten kjøper sin
arbeidskraft til underpris, mens den selger sine varer til overpris. Verdiene
tårner seg derved opp hos kapitalmakten, med en tilsvarende ubalanse for de som
ikke eier noe. Den ene del av samfunnssystemet
undergraver derved andre ved at de rikes fråtseri tilslutt bevirker
samfunnets oppsmuldring og undergang.
78. Det nuværende samfunnssystem
er altså “døende”. Alle som fødes på denne kloden som ikke arver rikdom eller
formue, er et undertrykket vesen, som fødes som slave under kapitalmakten, der
det er dømt til å betale en overpris fot sin eksistens. Alle levende menneskers
mål blir derved å forsøke å frigjøre seg fra denne slavebinding og dette mål
kan kun nås gjennom å erverve penger. Samfunnsstrukturen nå er en 100% naturlig
følge av det utviklingstrinn som jordmennesket nå står på - dvs. prinsippet
“enhver er seg selv nærmest”.
79. Jordmennesket vil snart lære
seg at makt må knyttes til rett, slik at krig og ufred kan unngås. En rettferdig
fordeling av verdensgodene, betinger at samfunnet eier verdiene, og slik kan
fordele dem rett.
80. Skaperimpulsens lyse
utstråling akselererer denne utvikling ut av dyreriket, hvor den sterkestes rett
dominerer. I selve dyreriket er dog dette en livsnødvendighet for i det hele
tatt å overleve.
81. Begrepet “synden” kom inn da
vesenene begynte å forstå at rettferdighet burde stå over det å ha makt. De
begynte å ane at deres selviske væremåte var feilaktig. De følte de første
former for samvittighetsnag.
82. Begrepet “syndefallet”
oppsto, og vesenenes evne til å befordre den dyriske væremåte begynte å
svekkes. Gradvis ble jordmennesket til en “såret flyktning mellom to riker” -
til en hjemløs Gudesønn.
83. Ettersom all rikdom kun kan
oppnås på bekostning av andre veseners armod, nød, elendighet og fattigdom -
vil dette uunngåelig resultere i hat,
forbrytelser, streiker, revolusjoner, krig og lemlestelser. Den i bibelen
nevnte “forbannelse”, må således sies å hvile over jordmenneskesamfunnet.
84. Gjennom “syndefallet”, lærte
mennesket å kjenne forskjell på “godt og ondt”. Ved å ta “epler” fra
“kunnskapens tre”, ble virkningene at
mennesket lærte mørket å kjenne. “Eplene” eller “de forbudte frukter” -
symboliserer de dyriske væremåter som den lyse utstråling satte forbud mot.
85. Ved å la et høyere lys
skinne inn i dyreriket, ble vesenene ledet ut av dette, og over mot lysere og
skjønnere former for tilværelse.
86. Når menneskerikets begynnende
lyse utstråling tiltar i styrke, vil dyrerikets bevissthetsform bli et slags
mentalt mørke som vesenet lenges vekk ifra. Det er altså individenes egen vilje
som får det til å lenges mot en ny mental sone, hvor harmoni og glede hersker.
Det er etterhvert så mettet av mørket, at det avskyr dets virkninger - dvs.
smerten. For smerten og lidelsene er “alarmklokker” som verner individene mot
ytterligere lidelser. De er lanterner eller fyrtårn som viser individet at det
er på feil vei eller i farlig “farvann”. Smerten viser veien til Gud, til
sannheten og livet.
87. Før den lyse utstråling fikk
innpass, var dyreriket “et paradis”. Før “syndefallet” var drap og krig faktisk
heltebedrifter og idealisme.
88. En virkning av den lyse
utstråling var at man begynte å forstå medvesenenes rett til livet. Dvs. en
gryende kjærlighet. Denne nye moral fikk man gjennom de religioner som ble
synlige gjennom den lyse utstråling fra skaperprinsippet (Kristendommen,
Buddhismen etc.)
89. Alle de gamle verdensreligioner
ble nedplantet i områder av kloden hvor de var særlig tilpasset og hvor det var
riktig grobunn for vekst. Etterhvert som de vokste, ble deres troende hærskarer
opptatt av tanken om at deres tro måtte spredes verden over. For alle
verdensreligioner har et budskap om verdens enhet (en hjord og en hyrde). Slik
blir de å ligne med en tåke som sakte men sikkert fortetter seg, for
tilsist å utgjøre et fast legeme. Dette
er den samlede jordiske menneskehets forening under en religion.
90. Den nye religion kan ikke
være av noen lokal natur. Den må kunne gi svar til alle mennesker i øst som i
vest, og tilfredsstille alles hunger både av vitenskapelig og følelsesmessig
natur. En slik verdensreligion kan ikke bare være internasjonal, men av
universell natur. Den endelige sannhet kan kun virke samlende, forenende. Den
vil kun ha autoritet i kraft av å være en analyse av kjensgjerninger som har
rot i menneskets daglige liv og virkelige erfaring. Den må være selve “synet av
den evige Fader”. Dette er å se at “alt er såre godt”. Å se at alle ulykker,
kriger, lemlestelser og forbrytelser har sin absolutte hensikt og plass i den Guddommelige
verdensplan.
91. Samlingspunktet vil altså
ikke være religiøs tro, men religiøs viten. Likeså lite som den virkelige fasit av to pluss to
kan være individuell,(katolsk, kristent, muhammedansk, osv.) - kan den
virkelige analyse av livets evige sannheter være individuell. Den er absolutt
lik over hele universet.
92. Enhver handling som er
hensiktsmessig eller har et bestemt formål, må uttrykkes som “normal”.
Handlinger som er formålsløse er “unormale”. Alle oppfattelser av livet som
ikke avslører at tilværelsen er en intelligensmessig verdensplan - der “det
onde” er like nødvendig som “det gode”, er ikke i kontakt med verdenslogikken
eller den absolutte sannhet. Alle jordens folkeslag vil etterhvert samle seg om
å skape en vei ut av ufreden, lidelsene og ukunnskapens soner.
Den raske tekniske utviklingen har
utvisket avstandene mellom landene, slik at samferdselen har gjort hele Jorden
til en samlet enhet. De mindre utviklede landene får delvis hjelp og rådgivning
fra de “eldre” landene og slik spredes kunnskapen om livets materielle side.
Med innsikt i materien, avfødes etterhvert et ønske om å komme til kunnskap om de virkelige årsakers eksistens
og natur. Slik vokser etterhvert mottakeligheten for å kunne motta
“livsmysteriets løsning”.
93. Når nå menneskene verden
over er i ferd med å gjøre de samme erfaringer, vil de gradvis bli mottakelige for
den samme undervisning om livet. Allerede nå er landene så avhengige av
hverandre at en enkelt nasjons krise og ustabilitet vil påvirke en mengde andre
land. Jorden er derfor materielt sett iferd med å bli et “planetarrike” - men
denne skapelse er ikke fullført før jordmenneskene har lært å kunne samarbeide
for fellesskapets beste, og ikke som idag - for å skape det beste for seg selv.
94. Likesom menneskene stiler
mot en felles åndelig basis, lenges de også mot en felles materiell basis.
Derfor vil alle ting som er basert på selviskhet og derav er til skade for
samfunnet - gå sin undergang i møte. Uselviskheten representeres i fellesskapet
eller statsmakten, som selvsagt enda ikke er fullkommen, men pr. idag vil være
en gjenspeiling av menneskenes mentalitet. Men i takt med individenes
utvikling, vil denne statsmakt utvikle seg til et allkjærlighetens redskap i
samfunnslegemet.
95. Statsmakten må enda kjempe
mot den av dyrisk selvoppholdelsesdrift skapte selviskhet eller
“privatinteressen”. Denne gir seg utslag i at “enhver er seg selv nærmest”,
eller “heller ta eller gi” (“heller kreve eller yte”). “Det onde” og “det gode”
blir slik representert med hhv. pengemakten og statsmakten. Pengemaktens
utfoldelse i samfunnet vil slik bevirke overpris på alle livsnødvendigheter,
nød, elendighet og fattigdom. Virkningene ellers kjenner vi som hat,
revolusjon, krig og lemlestelser. Statsmaktens utfoldelse i sitt ferdige stadium, vil bety utvikling av lov og rett,
gratis skolegang for alle, gratis sykehuspleie og omsorg, beskyttelse mot
røveri og plyndring - altså et riktig utøvende politivesen, og ellers
trafikkanlegg, parker, museer, osv. Det må forøvrig her legges til at ikke alle
representanter for statsmakten nødvendigvis idag er “ferdige”(altså at de i praksis
lever opp til “idealene”) og selvsagt er ikke heller alle av pengemaktens
representanter nødvendigvis “skurker”. Det er prinsippene som her belyses.
96. Alle som kjemper imot
statsmakten og en ny rettferdig fordeling av klodens ressurser, kjemper også
imot selve Guddommens skaperplan. Det er først når statsmakten kommer i
besittelse av pengemakten, at den får reel makt og myndighet til å kunne
forandre på fordelingen av samfunnsgodene. Altså at uselviskheten får makten.
Først da kan freden råde. For så lenge selviskheten har makten, vil krigen og
ufreden råde.
97. Statsmakten eller landene er
som de enkelte individer - de har sin særegne karakter eller væremåte. Men
mellom statene savnes et lov og rettsvesen, samt et utøvende politivesen. Alle
må her “beskytte seg” selv med våpen i kraft av enorme hærer, flåter og
flystyrker. Ettersom intet rettsvesen finnes, må hvert land ta “loven” i egne
hender - men denne “lovtolkning” er ikke rettferdig, men selvisk. Landenes
samfunnssystem er som vi ser like primitivt som et steinaldersamfunn.
98. Kloden mangler som vi ser,
en høyeste verdensregjering, en overfolkelig domstol og et beskyttende
politivesen som kan sikre de enkelte nasjoner retten til liv og frihet mot å
bli utnyttet av andre. Men uten at denne verdensregjering disponerer over
verdiene, vil den bli “en maktens slave”. (kommentar: dette ble skrevet engang
1921-1930, og altså før FN ble dannet, men vi ser fortsatt at denne
organisasjon har en begrenset makt uten å inneha pengemakten, selv om Nato og
andre styrker i de seneste konflikter har blitt brukt som FN’s politistyrker.
Det er tydelig at Martinus på dette tidspunkt forutså FN’s komme for han
skriver videre i referat:) - det første store skritt mot verdensharmonien - mot
fred på Jorden - vil derfor bli utviklingen av en verdensøvrighet. Det må
dannes en domstol for nasjoner, som tvinger dem til å erkjenne sitt ansvar
ovenfor andre nasjoner.
99. Alle nasjoner oppdrar sine
innbyggere i religion og nestekjærlighet, det de belæres om ikke å drepe.
Samtidig pålegges de nettopp å drepe i det krigspotensial som de tvinges til å
delta i som beskyttelse mot omverdenen. Alt av det drepende prinsipp som de er
opplært til å erkjenne som umoralsk, blir de mest glorifiserte heltebedrifter
når de er rettet mot “fienden”; dvs andre nasjoners borgere.
100. Nasjonalisme er statenes
egoisme, mens internasjonalisme er
statenes uselviskhet. Men gradvis vil det vokse et krav blant landene om en
annen avgjørelsesmetode i tvister enn den som nå eksisterer som krig og
lemlestelse. De vil vokse til å se på denne krigerske trusselpolitikk som forbrytersk. De vil lenges mot en
verdensmyndighet som kan garantere lov og rettferdighet, og samtidig sikre fred
og samhold.
101. Etter 1.verdenskrig ble
“folkeforbundet” dannet, og dette var et foster til en verdensrett. Men da
dette, som statsmaktene, slett ikke eier verdiene, blir det som en slave av
pengemakten. Men en folkedomstol og en verdensregjering kan ikke dannes “over
natten”. Samtidig må landene
overgi deres våpen til denne instans
som vi idag kjenner som de fredsbevarende FN-styrker.(Men denne org.var altså
ikke dannet på det tidspunkt at Martinus skrev dette). Kun uselviskheten i form
av FN kan være den rettmessige herre over våpnene. Et altomfattende Guddommelig
verdensrike kan kun hvile på internasjonalismen.
102. Utviklingen mot
internasjonalismen vil bl a foregå på den måten at privatbedriftene ganske
stillferdig blir utkonkurrert av statsbedriftene (regulert av karmaprinsippet).
103. Den kommende
verdensregjering eller internasjonale administrasjon, kan ikke utvikle seg til
noe diktatur eller enevelde. Verdensrettens representanter vil bli valgt av
folkeslagene selv og kan kun opprettholde deres stillinger i kraft av deres
evne til å være i harmoni med den virkelige rett og moral, samt i
overensstemmelse med folks ønsker. På dette “skjellett” av en verdensregjering
kan så “det riktige menneskerike” oppbygges.
104. verdensregjeringens oppgaver
vil være dette å bringe den samlede jordmenneskehet i kontakt med loven for
tilværelsen. Verdensdomstolen vil oppheve dagens handelssystem, der alle varer
må betales med overpris. “Overpris” er det samme som “maskert røveri”.
105. Varene og forbrukergodene
vil komme til å løpe den absolutt korteste vei fra produsent til forbruker. I
det idag opprettholdte system, må varen gå gjennom et utall av ledd som alle
tar sin fortjeneste, og derved må forbrukeren betale det mangedobbelte av
varens virkelige verdi. Skulle f eks landenes postvesen bruke dette system og
legge på i alle ledd, ville et brev som skulle fra f eks Norge til India, få en
formidabel porto. Postvesenet i verden er derfor allerede idag utviklet til et
rettferdig prissettingssystem, der den
reelle pris betales. Alle slike snyltemuligheter vil falle bort i
verdensstaten. Her vil alle livsnødvendigheter bli eventyrlige billige.
106. I verdensstaten vil det ikke
finnes noen “arbeiderklasse” som må slite med lange arbeidsdager og lav lønn.
Og selvsagt heller ingen overklasse som kan leve på andres arbeide. Dagens
overklasse tror det er kultur og storhet å kunne unndra seg arbeide. I
virkeligheten er det nettopp det motsatte.
107. Fremtidssamfunnet vil være
absolutt fri for aksjeselskaper, handelskompanier og andre skalkeskjul for det “falske
forretningsprinsipp”. Her vil kun selve samfunnet være arbeidsgiver og absolutt
alle vil være “arbeidere”. Her kan intet vesen komme til verden for å bli
tjent, men for å tjene.
108. All toll vil selvsagt opphøre
og tollvesenet blir verdensrikets økonomipoliti. Dette vil få til oppgave å
overvåke den økonomiske verdens regulering.
109. Maskiner og automatikk vil selvsagt bli brukt i størst mulig grad slik
at mennesket kan lettes fra det grove arbeidet. I tillegg vil selvsagt behovet
for menneskelig arbeidskraft bli betydelig mindre enn i dag, og derved blir den
nødvendige arbeidstid tilsvarende mindre. Fritiden vil derved øke og antallet
av fridager vil bli lovbestemt (dette siste er allerede forlengst gjennomført
her i Skandinavia.) fridagene vil bli studiedager for individene der de kan
studere det som de har særlig lyst til. Dagens arbeidsløshet oppstår fordi
privatkapitalismen i stor grad erstatter menneskelig arbeidskraft med maskiner
for derigjennom å øke sin fortjeneste. Arbeidsløshetens virkninger er armod,
tiggeri, prostitusjon, forbrytelser, dovenskap, sløvsinn og selvmord. Dette
blir da en slags sykdom i samfunnslegemet.
110. Den samlede menneskehet vil være fremtidens eneste formue-eier. Jorden
er gitt som en felleseiendom for alle Jordens mennesker. Men der mennesket er
som dyret, vil tilrive seg en størst mulig del selv om det derved tar noe av
andre menneskers rettmessige del, og disse sulter ihjel. Mange gjør seg til
forretnings-giganter som får makt til å monopolisere bestemte varegrupper, slik
at de snart kan bestemme prisen for disse. Intet noe jordisk menneske har noen
kosmisk rett til å ta betaling for
klodens ressurser som de ikke har ytet noe for. Selve arbeidet med utvinningen
av f.eks oljen, kan man rettmessig forlange å få godtgjort, men ikke selve
materien - oljen i dette eksempel. Selve arbeidet vil bli den eneste gjeldene
betalingsverdi i verden, og ethvert individ som fødes til verden har slik sett
en naturlig medfødt betalingsevne. Kun selve arbeidsytelsen vil bli det eneste
betalingsmiddel. Pengene vil forsvinne.
111. I verdensstaten kan alle få
arbeide med sine mest utviklede evner og anlegg. Alle vil her befinne seg på
den rette hylle. Derfor vil alle være lykkelige med sitt arbeide. Mens mange i
dag føler arbeidet som et slaveri, vil
menneskene i verdenssamfunnet føle glede og velvære med sitt arbeide. Den sum
av arbeidet som alle må yte vil bli utregnet for hvert individ og denne sum vil
bli liten i sammenligning med i dag. Martinus nevner i noen foredrag ca. 2
timer pr. uke - og med dette kan man få tilgang til alle samfunnets ressurser
som tilsvarer det man tilfører fellesskapet - og ca. 2 timer/uke vil bli
tilstrekkelig til å kunne leve i en materiell velstand som tilsvarer dagens
“rikfolk”.
112. Alle som arbeider i
verdensstaten vil få en arbeidskvittering en gang i uken, og denne vil bli det
eneste betalingsmiddel i verdensstaten. En liten del blir “fratrukket” som
avdrag til fond for sykdom, - barndom og alderdomstøtte. Kvitteringen dekker
alt av forbruksvarer og transportmidler av en tilsvarende verdi som
kvitteringen lyder på. Det dekkes også alt av underholdning - museer, teatre
etc. Kvitteringen er kun gyldig for den person som den er utstedt på, og
således vil det være dekning for alle de tjenester eller “ting” som tas ut.
Verdensstatens økonomi vil derved være i absolutt balanse, ettersom alt arbeide
vil tilsvare nøyaktig det som det kan få adgang til av ressurser og verdier.
113. Det vil som nevnt bli
særlige fond for vesenenes barndom og alderdom, slik at de da er fritatt fra å
yte arbeidskvitteringer. Dette fond vil også dekke sykdom og opprettholdes ved
små avdrag fra arbeidskvitteringene. Sosialhjelp og annen stønad vil derfor
være absolutt unødvendig.
114. Livet i det kommende
verdensrike vil bli et liv i nytelse med den høyeste frihet, ånd og kultur. En
opplevelse av harmoni, lykke og glede.
115. De som i framtidsriket
ønsker å leve i ekteskap, vil slippe det økonomiske trykk som dagens
barnefamilier er utsatt for. For her vil alle forsørge seg selv i kraft av sine
personlige arbeidskvitteringer. Selvsagt vil barneforeldrene også få
arbeidskvitteringer for deres arbeide med å føde og oppdra barn.
116. Ingen foreldre vil få noen
økonomisk belastning ved å ha barn. Alle nyfødte er her en del av samfunnets
“ressurser” og derav vil alt som vi idag kjenner som fosterfordrivelser eller
abort være absolutt fjernet. Alle nyankomne barn vil bli hilst med den største
glede i dette verdensrike.
117. Et resymé av dette kapittel:
Skapelsen av et verdensrike betyr ikke
at landenes særpreg av ånd og kultur må fjærnes, men at den kan integreres som
en detalj i en felles uselvisk verdenskultur. Ved å forsøke hele tiden å
innstille sin væremåte på det store bud om å elske hverandre, vil man være med
på å skape fredsriket på Jorden. Skapelsen av verdensriket vil medføre:
1. Fellesinteressens seier over
privatinteressen eller uselviskhetens seier over selviskheten.
2. skapelsen av en
internasjonal demokratisk verdensstyrelse.
3. alle lands avrustning.
Skapelsen av et verdenspoliti.
4. kosmisk orienterte vesener
som danner et åpent lov og rettsvesen som derved har innsikt og visdom til å
sikre rettferdighet for alt og alle.
5. avskaffelse av privat
eiendomsrett over arealer og produksjonsmidler.
6. avskaffelse av penger.
Innføring av arbeidskvitteringer.
7. opprette et felles fond for
barndom - alderdom - sykdom.
8. utnytte maskiner og
automatikk for å forkorte arbeidstiden.
9. avskaffelse av voldspolitikk
og blodsutgytelser.
10. avskaffe dagens
fengselsstraff med tortur og dødsdommer. Innføre spesielle “oppdragelses-leire”.
11. utviklingen av vegetariske
næringsmidler, sundt legemspleie, samt lyse og sunde boligforhold.
12. utviklingen av åndsfrihet,
toleranse, humanitet og kjærlighet til alle levende vesener. Altså til
mennesker og dyr, planter og mineraler.
118. Ved å være i samkling med
disse tolv punkter, vil vi være i harmoni med den guddommelige verdensplan.
Dvs. den raskeste vei til kosmisk bevissthet. Å arbeide imot disse, vil være
ensbetydende med at en motarbeider sin egne lykke.
119. Begivenhetene i dette
århundre, er kosmisk sett å uttrykke som dyrerikets dødskamp i det
jordmenneskelige samfunnslegeme. De er det kosmiske menneskerikes
begynnende oppstandelse på Jorden.
5.kapittel
JORDMENNESKETS MOTTAKELIGHET FOR DEN NYE VERDENSIMPULS
120. Videre her vil Martinus analysere hvordan
jordmenneskene vil motta den nye verdensimpuls med dens nye verdensoppfattelse,
nye kultur, dens fjernelse av overtro og dogmer, av rikdom og fattigdom. Dens
beseiring av sykdom og intoleranse. Dens forening av alle Jordens stater - der
freden kan oppstå. Altså et internasjonalt verdensrike under skapelse. Men
mottakeligheten er ikke en viljessak, men en funksjon av dets åndelige kvalitet
- dets førende bevissthetskrefter.
121. Det er viktig å være klar
over at alle former for religiøs intoleranse - “hellig vrede” osv. - må
overvinnes på veien mot kosmisk innsikt. Men dag er disse stadier naturlige ledd
på veien mot målet - “den store fødsel”.
122. Jordens samlede menneskehet
blir å oppdele i to grupper:
A- gruppen som ikke lenger tror
og inspireres av den gamle verdensimpuls eller
verdensreligionene. De i denne gruppe har derav løsrevet seg fra dogmene.
B- gruppen er de som fortsatt
har evne til å tro og derav inspireres av de gamle verdensreligioner - altså
kristne, buddhister og muhamedanere. Samt alle sekter og bevegelser på den
gamle verdensimpuls’ fundamenter.
Samtlige
jordmennesker vil tilhøre enten gruppe A eller gruppe B, og innenfor en av de tre kategorier som hver
hovedgruppe er inndelt i - likevektskategorien eller følelse eller
intelligens-kategorien. Alle vesener vil ha en særlig konstellasjon eller
blanding av grunnenergiene følelse og intelligens, og denne blanding vil være
avgjørende for vesenets standard, dvs. dets væremåte og livsoppfattelse.
123.
Første kategori i gruppe A:
disse har en likevekt eller
balanse mellom følelse og intelligens. Altså at disse energier gjensidig
regulerer hverandre. Intelligensen regulerer følelsene, mens følelsene vil
regulere intelligensen - slik at denne ikke løper ut i det unaturlige eller
fanatiske. Følelseslivet er her utrenset de lavere lidenskaper, og denne
følelse vil regulere intelligensen - slik at denne blir visdom.
Følelsene vil igjen
reguleres av denne visdom, slik at kjærlighet oppstår.
Vesenene er her vokst ut fra
de alminnelige jordmenneskelige begjær som ærgjerrighet, hovmod, misunnelse,
sjalusi, forelskelse og giftemål. De tilhører “ufruktbarhetens sone” - hvor
forplantningskreftene forvandles mot en høyere bevissthetsforms tjeneste. Disse
vesener er fri fra laster som tobakk, alkohol og kjøttspisning. Disse er nær
ved “den store fødsel”. De er enda ikke tallrike, men kan treffes i alle fem
verdensdeler. De representerer en ubemerket, beskjeden fremtreden, som ikke
ønsker å stikke seg fram. I Østen lever de som vismenn i stille områder i
fjellene. De har alle i denne kategori vokst ut av materialismen, og ønsker
ingen dominerende, overordnede stillinger, men heller gjør de arbeider som
assistenter, bud og “vanlige” arbeidere, etc. De deltar ikke i diskusjoner og
uttaler seg kun på oppfordring hvor dette er gagnlig. De har intet ønske om
makt, men deres væremåte smitter på omgivelsene. De forstår verdenssituasjonen,
og vil bli de mest lydhøre samarbeidspartnere i verdensgjenløsningen, som kan
praktisere den nye åndskultur.
124. 2.KATEGORI I GRUPPE A - som
altså ikke lenger kan tro.
Her er følelsene i overvekt
i forhold til intelligensen, og kan oppdeles i flg. 6 avdelinger:
125. 1.avdeling (svak eller kun noe følelses-overvekt):
denne type vesener vil grense opp til forannevnte, men i mer uferdig form.
Derav er de kun i periodevis besjelet med ydmykhet, toleranse og uselviskhet.
Dette da intelligensen i perioder utbalanserer følelsesovervekten. Men de kan
ha rester av egoisme og ærgjerrighet, selv om dette som sagt delvis
kontrolleres av intelligensen. De kan iblant være sortseere på basis av
selviske forhåpninger som ikke oppfylles,
og dette kan resultere i melankoli eller innbilt martyrium med
tilhørende uheldige reaksjoner i legemet. Men disse er kun av forbigående art,
og denne gruppe kan også i periodevis komme til forløpersymptomene for den
store fødsel. Dog er individets lavere egoistiske tilbøyeligheter og
lidenskaper en uoverstigelig hindring for kosmisk bevissthet. De er “voktere av
terskelen til den store fødsels forgård”. Også denne gruppe har utlevd
materialismen og de har ofte
underordnede stillinger. De har stort
sett utlevd ekteskapets sone - de fleste i denne gruppe er i ufruktbarhetens
sone. De vil møte den nye verdensimpuls med åpenhet og glede.
126. Av ovennevnte kategori
finnes det relativt få vesener enda, mens det fra de videre kategorier er mer tallrike individer.
2.avd. fra 2.katergori i gr.A: Her er
følelsene enda mer i overvekt i forhold til intelligensen. Derfor er disse
sterkt religiøst innstilt - ofte i retning av religiøs fanatisme fordi
intelligensen er svak. Her er det viktig å ha medlemskap i en sekt eller et
samfunn. Toleranse, ydmykhet, uselviskhet og moral har de enda ikke tilegnet
seg. De vil ofte fremtre som intolerante ovenfor andre åndssamfunn. Selv tror
de å være “de utvalgte eller de eneste saliggjørende”. De streber etter høyere
maktposisjoner innen sekten, og vanligvis er de ledere til tross for at deres
virkelige plass er “rekrutter” eller “lærlinger”. Med intoleranse,
ærgjerrighet, egoisme og hovmod, vil disse samfunn vanligvis relativt hurtig gå
i oppløsning. Ofte opphøyer de sitt samfunns grunnlegger til en slags ny
Messias, og de vil aktivt motarbeide den nye verdensimpuls. Som Kristus sa:
“....og de første skulle bli de siste”.
127 3.avd. fra 2.katergori i gr.A: Her er
det ytterligere følelsesovervekt, derav finner vi her mer religiøse
“fantaster”. Disse har blitt påvirket av den nye impuls’ vibrasjoner, og dette
avføder visse forestillinger i deres bevissthet. Noen danner religiøse
sammenslutninger på grunnlag av deres forestillinger og tror seg selv værende
verdenslærere, en ny Messias osv. De er intolerante ovenfor andre konkurrerende
sekter og virker delvis samfunnskadelige. Dog kan enkelte i perioder virke
inspirerende og positivt på deres
omgivelser.
128. 4.avd. fra 2.katergori i gr.A: Grenser mot området for den gamle
verdensimpuls. Disse har tendenser til å ville reformere de bestående
statsreligioner. De har en viss skepsis mot den nye verdensimpuls. Ellers
“svinger” de mellom den gamle impuls, og nye ideer som de tenderer til å gjøre
til dogmer. I blant vil de oppleve religiøse, sjelelige kriser hvor de ikke vet
hvor de skal forankre sin tro. Disse vil ikke møte den nye impuls med særlig
motstand. Iblant vil de møte den med sympatisk interesse. De er delvis søkende
etter noe nytt.